fredag 14. mars 2008

Islandsk og norrønt

Det islandske skriftspråket har endret seg lite fra det norrøne skriftspråket, og islendinger har ikke noe større problemer med å forstå og lese de gamle sagaene. Uttalen har derimot endret seg så mye i fra 1200-tallet at de ville ha store problemer med å forstå hverandre. Mye av grammatikken er bortimot uendret fra norrønt tid. Derfor er islandsk et av de mest gammeldagse språkene i Europa.

Vil du lære mer om islandsk og norrøn grammatikk bør du besøke denne siden.

Her ser du et utdrag i fra Egilssoga som er oversatt til moderne islandsk:

Normalisert norrønt

Moderne islandsk

Þorgeirr blundr, systursonr Egils, var þar á þinginu ok hafði gengit hart at liðveizlu við Þorstein. Hann bað Egil ok þá Þorstein koma sér til staðfestu út þangat á Mýrar; hann bjó áðr fyrir sunnan Hvítá, fyrir neðan Blundsvatn. Egill tók vel á því ok fýsti Þorstein, at þeir léti hann þangat fara. Egill setti Þorgeir blund niðr at Ánabrekku, en Steinarr fœrði bústað sinn út yfir Langá ok settisk niðr at Leirulæk. En Egill reið heim suðr á Nes eptir þingit með flokk sinn, ok skildusk þeir feðgar með kærleik.

Þorgeir blundur, systursonur Egils, var þar á þinginu og hafði gengið hart að liðveislu við Þorstein. Hann bað Egil og þá Þorstein koma sér til staðfestu út þangað á Mýrar; hann bjó áður fyrir sunnan Hvítá, fyrir neðan Blundsvatn. Egill tók vel á því og fýsti Þorstein, að þeir létu hann þangað fara. Egill setti Þorgeir blund niður að Ánabrekku, en Steinar færði bústað sinn út yfir Langá og settist niður að Leirulæk. En Egill reið heim suður á Nes eftir þingið með flokk sinn, og skildust þeir feðgar með kærleik.

tirsdag 11. mars 2008

Språkpurisme og avløserord

Engelsk er i vår tid blitt det store kommunikasjonsmiddelet på kryss av landegrenser. Det er språket som brukes på internett, gjennom teknologi og det meste av det som skjer globalt. Derfor er det i engelsk mange ord oppstår eller blir videreført via. Disse ordene må igjen overføres til andre språk. De mange språkene har i forskjellig grad laget egne ord eller beholdt den engelske utgaven. I norden er Island og Færøyene de mest puristiske (holdning til språket som går ut på å holde språket så rent og upåvirket som mulig av fremmede elementer) språksamfunnene i sterk motsetning til Danmark som har importert mange engelske ord de siste ti årene.

Islendingene er som sagt særlig kjent for sin ordpurisme. Den gjelder både almenne ord som fagord, der en i mange andre språk har godtatt internasjonale fagord. Det er flere grunner til at denne skrifttradisjonen står så sterkt. Islandsk og norrønt er i hovedsak det samme språket. Siden det originale norrøne språket er utdødd, har det gitt det islandske skriftspråket en verdi og styrket ideen om at islendingene har en historisk oppgave i å holde språket rent.

Slik ordpurisme er også med på å bevare språket slik at det ikke ender opp som engelsk eller et språk med masse engelske ord og utrykk. Det færøyske språket har vært på nippet til det. Færøyene som har hatt tett kontakt med Danmark hadde hovdsakelig en purisme som var rettet mot dansk. Frigjøringen fra dansk hang sammen med det historiske grunnlaget for et færøysk skriftspråk. De mest puristiske var også mest for løsrivelsen fra Danmark. De siste tiårene har færøysk fått en langt sterkere posisjon og purismen har blitt almenn. Den færøyske avisa Dimmalætting er i dag fullt og helt på færøysk.

Eksempler på avløserord:

Islandske

Færøyske

squash – skvass

helikopter – þyrla

psykiatri – geðlæknisfræði

meteorologi - veðurfræði

mp3-spiller - lurre

datamskin – tölva

telefon - sími

CD – fløga

pacemaker – kvikil

volleyball - flogbóltur

Kilde: www.språkrådet.no

Grunnen til ulikheten mellom skandinavisk og øynordisk

Mangelen på kontakt mellom Skandinavia og de nordiske øysamfunnene i vest gjør at islandsk og færøysk er et fremmed språk for oss i dag. Da det ble snakket norrønt på 1200-tallet var det ingen språkproblemer mellom Skandinavia og de øynordiske språkene.

Innenfor Skandinavia har det vært stor kontakt siden den norrøne tiden, slik at endringene i språkene har vært det samme.

Den viktigste grunnen til at språkene i Skandinavia er forståelig innbyrdes er at vi har stor fellesskap i ordtilfanget.

Jørgen-Frantz Jacobsen
















Frimerke av Jørgen-Frantz Jacobsen


Jørgen-Frantz Jacobsen var en forfatter fra Færøyene og er idag mest kjente for sin roman som heter "Barbara". Romanen ble filmatisert i 1997 med samme navn som boken. Han skrev på Dansk. Jørgen-Frantz Jacobsen var sterkt opptatt av nordisk historie og skrev som journalist i København, blant annet for den danske avisen Politikken, en rekke kronikker, artikler, samt to bøker om Færøyenes politiske relasjoner til Norden og Danmark. Allerede som 21-åring ble han rammet av lungetuberkolose og lange perioder av sitt liv måtte han tilbringe på tuberkulosesanatorier.

Romanen "Barbara" ble utgitt året etter hans død og ble gitt ut på mange forskjellige språk blant annet Færøysk, Gresk, Spansk, Slovensk og Polsk.
Kilde: Wikipedia

fredag 7. mars 2008

De øynordiske landene



Færøyene «saueøyene»
Hovedstad: Torshavn
Befolkning: 48 000
Språk: Færøysk og dansk
Valuta: Færøysk krone (dansk krone)
Antall færøysktalende: 60 000-80 000

Færøyene er en øygruppe som ligger nord for storbritannia. Øygruppen består av 18 øyer som har vulkansk opprinnelse. De har siden 1814 vært en del av Danmark.

Island
Hovedstad: Reykjavik
Befolkning: 313 000
Språk: Islandsk
Valuta: Islandsk krone

Island er en øy som ligger i nordatlanteren omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen og er dannet av vulkanisme. I 1874 oppnådde Island begrenset selvstendighet fra Danmark, men ble erklært som uavhengig republikk først i 1944.


Til høyre ser du hvordan islandsk og færøysk har utviklet seg.
-Indoeuropeisk
-Germansk
-Nord-Germansk
-Vestskandinavisk
-Færøysk og islandsk

torsdag 6. mars 2008

Færøyenes nasjonalsang

Tú alfagra land mítt

Tú alfagra land mítt,
mín dýrasta ogn!
á vetri so randhvítt,
á sumri við logn,
tú tekur meg at tær
so tætt í tín favn.
Tit oyggjar so mætar,
Gud signi tað navn,
sum menn tykkum góvu,
tá teir tykkum sóu.
Ja, Gud signi Føroyar, mítt land!

Hin roðin, sum skínur
á sumri í líð,
hin ódnin sum tínir
mangt lív vetrartíð,
og myrkrið, sum fjalir
mær bjartasta mál,
og ljósið, sum spælir
mær sigur í sál:
alt streingir, ið tóna,
sum vága og vóna,
at eg verji Føroyar, mítt land.

Eg nígi tí niður
í bøn til tín, Gud:
Hin heilagi friður
mær falli í lut!
Lat sál mína tváa
sær í tíni dýrd!
So torir hon vága
- av Gudi væl skírd -
at bera tað merkið,
sum eyðkennir verkið,
ið varðveitir Føroyar, mítt land!

fredag 29. februar 2008

Planer om bloggen

I denne bloggen har vi tenkt å skrive om de øynordiske språkene; færøysk og islandsk.
- Likheter mellom moderne islandsk og norrønt.
- Islandske avløserord (utenlandske ord som blir oversatt til islandsk.) Dette gjør de for å hindre at islandsk dør ut. F.eks: Datamaskin er oversatt til "tölva" på islandsk.
- Forklare hvorfor språkene er truet.
- Forklare hvorfor øynordisk og skandinavisk har blitt så ulikt.

Vi har i første omgang tenkt å bruke internett, norskboka og andre bøker til å finne ut om dette.